Tobias begynte sin snekkerreise allerede som guttunge i farfarens verksted. Det var alltid spennende å besøke farfaren, som var møbelsnekker, for å se hva han hadde funnet på.

– I familien min har vi en del fagfolk i forskjellige yrker, så det ligger nok litt i familien at jeg liker å jobbe fysisk. Jeg synes det er kjedelig å sitte inne, og har nok arvet mest etter farfar. Han kunne alt mulig, og som han liker jeg å skape ting med hendene. Det jeg liker med Bygga er at man får tenke mye selv på løsninger og detaljer, som du ikke får på tegning. På den måten blir man veldig selvstendig. Jeg fikk prøve alt mulig fra første stund. I tillegg har vi det veldig gøy på jobb, forteller Tobias.

Får tillit og ansvar

Simen sine tømmergener går i generasjoner. Alle onklene hans er tømrer, og noen av de beste barndomsminnene var da han fikk være med dem å snekre på hytta. Hos Bygga fant han en sammensveiset gjeng som finner på ting sammen på fritiden, og hvor han får tillit til å prøve nye ting hver dag.

– Jeg liker best totalrenovering. Da er det stadig nye oppgaver, og jeg får muligheten til å utfordre meg selv. I tillegg gir det en vanvittig mestringsfølelse å se det ferdige resultatet, sier Simen.

Lærerikt

Både Simen og Tobias fikk veldig godt førsteinntrykk av folkene og bedriften da de var i lære, og da de fikk tilbud om fast ansettelse etter endt læretid tenkte begge at den jobben vil jeg ha.

– Jeg hadde mentor fra den gamle skolen, som har tonnevis med erfaring og vet hvordan gamle hus er bygget. Hans entusiasme og historier har vært smittende, og ikke minst hans stolthet til yrket. Min mentor Egil Bakken, har jo blitt 67 år og prøvde i sommer å pensjonere seg. Det gikk ikke så bra for han klarte ikke å sitte i ro, så han kom raskt tilbake igjen, forteller Tobias og ler.

Får dekket mesterbrevet

Neste skritt på veien for de to Stavangerguttene er å ta mesterbrevet. Det får de dekket gjennom jobb.

– Jeg synes det er helt konge at bedriften dekker skolen for å ta mesterbrevet. Jeg ser for meg at det er her jeg vil være, og i hvert fall siden det også er mulighet for å utvikle seg videre i bedriften. Nå skal jeg først nyte følelsen av å være ferdig utdannet tømrer, før jeg etter hvert tar fatt på mesterbrevet, uttrykker Simen. Tobias nikker samtykkende.